Honestly

Hvorfor må alle lyve?

  • Publisert: 20.03.2017, 04:36
  • Kategori: Viktige innlegg
  • Jeg har blogget en del ganger før, og hver gang jeg starter en blogg, så starter jeg med det typiske innlegget "hvor starter man, og hva vil jeg med denne bloggen", som alle egentlig bare skroller forbi, fordi det har null interesse for noen, ikke engang meg.

    Så denne gangen vil jeg heller starte med et litt sterkere og ekte innlegg. Dette er da inspirert av det sørglige faktum av at flere mine venner har mistet noen kjære den siste tiden, som dermed har dratt meg tilbake ca 4 år, til den gang jeg mistet en nær.


    Når noen dør, så føler jeg at vi alle har en slags norm som vi følger. Om hva vi kan si, hva vi burde si, og hva vi absolutt ikke kan si.

    Det du burde si er følgende;

    - Det blir bedre med tiden
    - Tiden leger alle sår
    - Livet er hardt, men man må gå videre
    - H*n er på et bedre sted nå..
    - H*n vil ikke se deg lei deg, de vil se deg gå videre med livet

    Vel jeg er ikke helt for denne ordninga, så la meg si det som det er.

    DET SUGER, det gjør vondt, og det kommer til å gjøre vondt i lang tid fremover. Tiden leger ikke en dritt, det gjør det verre. Du tror det gjør vondt nå, men bare vent til den dagen du vil ringe dem, men innser at ingen vil ta telefonen. Vent til nyttårsaften når du innser at du forlater det året hvor du sist så dem, og går inn i et år som de aldri vil være en del av. Eller når noe skjer i livet ditt, og du trenger deres råd, eller vil fortelle dem om det, og i et sekund tenker du; 'dette må jeg fortelle h*n om', før sekundet er over og du får en overveldene følelse av angst og sorg fordi du vet at du aldri vil få et til råd fra dem igjen.

    Det er da den virkelige smerten kommer. Og kanskje folk har rett når de sier at h*n er på et bedre sted, men det stopper da ikke deg ifra å heller ville ha dem her med deg? Så hva hjelper det å høre.

    Sannheten er at en dag så vil du våkne, og føle deg en smule lettere. Kanskje du i noen minutter glemmer at de er borte; du ler, smiler, og føler deg bra. Så vil du få dårlig samvittighet, for hvordan kan du ha det bra når de aldri kan smile igjen? Men med tiden vil du ha flere sånne små øyeblikk, og for hver gang så vil skyldfølelsen bli mindre og gleden større. Du vil etterhvert kunne snakke om personen og le over minnene dere delte, smile og føle kjærlighet og lykke over å tenke på dem. Se et bilde og føle deg heldig som fikk være en del av livet deres.

    Kjenner du kanskje smilebånde trekke litt? og det føles ikke feil?
    Dagen etter kan du se samme bilde, og gråte en storm fordi du heller vil ha personen foran deg, eller gi dem en klem; - Du har en drøm om dem, og våkner for å ringe, men legger på når du kommer til voicemail, og innser at det forblir en drøm.

    Sannheten er den at når du mister en som er deg nær, så vil det være en fuckings emosjonell rollercoaster for resten av livet ditt. du kan gå et år uten å tenke særlig, og plutselig er det noe som trigger, og du gjemmer deg under dyna fordi du ikke klarer å face virkeligheten av situasjonen.

    Og sånn er det.

    Så neste gang noen du kjenner mister et familiemedlem, kjæreste, eller nær venn, så fuck normen. Fuck å si at ting vil bli bra, og heller si at det suger, og kommer til å gjøre vondt som faen, og at du vil være der for dem, når de trenger å prate eller gråte, eller trenger å få tankene over på noe annet. Og husk at selvom det var et år siden de forsvant, så kan det gjøre like vondt, så ha forståelse for at det å miste noen ikke er en engangs hendelse, men en hendelse som kan skje flere ganger, selvom de kun forlater jorda en gang.

     

    Q: Hva tenker du om dette?

    - StineCassandra

  • Publisert: 20.03.2017, 04:36
  • Kategori: Viktige innlegg
  • 6 kommentarer
  • 6 kommentarer

    theresegl

    20.03.2017 kl.05:56

    Jeg er veldig enig i det du skriver. Ofte har mennesker en greie med å videreføre ord å utrykk i ulike situasjoner som egentlig ikke kan beskrives fra åssen man selv føler det .

    - Det blir bedre med tiden

    - Tiden leger alle sår

    - Livet er hardt, men man må gå videre

    - H*n er på et bedre sted nå..

    - H*n vil ikke se deg lei deg, de vil se deg gå videre med livet

    Disse setningene har jeg selv hørt når jeg har mistet noen ,. Jeg har hørt venner og familie få disse ordene når de selv har mistet noen. Det virker som denne teksten går rundt hver gang noen mister noen . Å dette har blitt tomme ord fordi å det samspiller ikke med virkeligheten.. Å måten du beskriver dette er veldig bra . :-)
    theresegl: Tusen takk :) Har blitt ganske tomme ord ja, riktig det dessverre

    Bente

    20.03.2017 kl.08:48

    Flott skrevet! Jeg mistet min pappa for 25 år siden. Jeg var bare 24 år og han 47. Min svoger døde for 2 år siden og min niese mener at hennes sorg er sterkere
    Bente: Takk. Kondolerer med faren din! Er ikke enig i at hennes sorg er sterkere. Det lever med deg resten av livet, og sorgen kommer i bølger..

    Chrlotte Sandeman

    22.03.2017 kl.10:52

    Utrolig bra skrevet jenta mi. Er så enig med deg. Er alt for mange som hele tiden sier at ting blir bedre med tiden osv. Men det er en jævla rollecoster før det faktisk blir litt bra igjen.

    Miss you baby, stå på med bloggen 😊👍🏼

    Nora Piscopo

    22.03.2017 kl.13:45

    Er helt enig i det du skriver! Uansett hjelper det ikke å si "tiden leger alle sår", når du sitter midt i helvete der og da.. Ganske tomme ord spør du meg..

    Skriv en ny kommentar

    hits